"Jeg er ikke noen forfatter." Det er det vanligste argumentet mot å skrive sin egen livshistorie. Og det er helt forståelig - tanken på å skrive en hel bok kan virke skremmende.
Men her er hemmeligheten: Du trenger ikke være forfatter. Du skriver ikke for et forlag eller for fremmede lesere. Du skriver for barna, barnebarna og familien din. De bryr seg ikke om litterær stil. De vil høre din stemme og dine historier.
I denne artikkelen får du konkrete teknikker som gjør skriving mulig for alle - uansett bakgrunn.
Du trenger ikke være forfatter (målet er gjenkjenning)
Når barnebarna dine en dag leser historien din, hva vil de se etter? Ikke perfekt grammatikk eller poetiske formuleringer. De vil se etter deg. Din stemme. Dine opplevelser. Detaljene som får dem til å tenke: "Ja, det er typisk bestemor/bestefar."
Derfor er målet med selvbiografi ikke litterær anerkjennelse. Målet er gjenkjenning. At leseren føler at de sitter sammen med deg og hører deg fortelle.
Det betyr at:
- Enkelt språk er bedre enn fancy ord
- Korte setninger er helt greit
- Dialekt og uttrykk du faktisk bruker, er en styrke
- Det viktigste er at historiene er ekte
6 teknikker som gjør skriving lett
1. Skriv som du snakker
Forestill deg at du forteller historien til noen over en kopp kaffe. Hvordan ville du sagt det? Skriv akkurat sånn.
Ikke tenk: "Hva er den korrekte måten å formulere dette på?" Tenk: "Hvordan ville jeg fortalt dette til barnebarnet mitt?"
Det er lov å starte setninger med "og" og "men". Det er lov å bruke korte setninger. Det er lov å være uformell.
2. Start med scener, ikke oppsummeringer
Oppsummering (kjedelig): "Jeg hadde en fin barndom på landet med mange gode minner."
Scene (levende): "Hver sommer løp vi barføtt ned til bekken bak låven. Vannet var så kaldt at tærne verket, men vi holdt ut til leppene ble blå. Mamma ropte på oss til middag, men vi lot som vi ikke hørte."
Scener setter leseren inn i øyeblikket. De ser, hører og føler det samme som du gjorde. Start med et konkret minne, og beskriv det som om det skjer akkurat nå.
3. Bruk lister når du står fast
Hvis du ikke vet hvordan du skal skrive noe, start med en liste:
- Ting jeg husker fra kjøkkenet hjemme
- Luktene fra barndommen
- Det mamma alltid sa
- Det pappa lærte meg
- Steder jeg savner
Lister senker terskelen og får tankene i gang. Etterpå kan du velge noen punkter å utvide til hele historier.
4. Skriv først, rediger etterpå
Den største feilen nybegynnere gjør, er å redigere mens de skriver. De skriver en setning, sletter, skriver på nytt, sletter igjen. Dette dreper flyten og motivasjonen.
I stedet: Skriv alt som faller deg inn, uten å stoppe. Ikke rett skrivefeil. Ikke omformulér. Bare skriv.
Redigering kommer senere, som en egen prosess. Først må du få ordene ned.
5. Sett en timer på 15 minutter
En hel selvbiografi er overveldende. 15 minutter er overkommelig.
Sett en timer. Skriv til den ringer. Stopp. Ferdig for i dag.
Du vil bli overrasket over hvor mye du får skrevet på 15 fokuserte minutter. Og det føles aldri uoverkommelig.
6. Bruk spørsmål som startpunkt
Et blankt ark er skremmende. Et spørsmål er overkommelig.
I stedet for å tenke "hva skal jeg skrive om?", start med et spørsmål:
- Hva er det første minnet ditt?
- Hvem var din beste venn som barn?
- Hva drømte du om å bli da du var liten?
- Hva er det morsomste som har skjedd deg?
Svar på spørsmålet, og du har en historie.
Hva kan du skrive om? (tema-liste)
Her er 20 tema du kan begynne med:
- Huset du vokste opp i
- Din første skoledag
- Sommerferiene som barn
- Den beste gaven du fikk
- Din første jobb
- Hvordan du møtte partneren din
- Bryllupsdagen
- Da du ble forelder
- En feil du lærte av
- Din beste venn gjennom tidene
- En reise som endret deg
- Det vanskeligste valget du tok
- Noe du er stolt av
- En tradisjon i familien din
- Maten du vokste opp med
- Musikken som preget deg
- En lærer som betydde noe
- Drømmer du ga opp og drømmer du fulgte
- Hva du har lært om kjærlighet
- Hva du ønsker for fremtiden
Velg én. Skriv i 15 minutter. Gjenta.
En 7-dagers startplan
Dag 1: Lag en liste over 10 minner du vil skrive om. Bare overskrifter.
Dag 2: Velg det minnet du husker best. Skriv i 15 minutter.
Dag 3: Velg et annet minne. Skriv i 15 minutter.
Dag 4: Les gjennom det du har skrevet. Legg til detaljer du kommer på.
Dag 5: Skriv om et tredje minne. 15 minutter.
Dag 6: Pause. La det synke inn.
Dag 7: Velg den teksten du liker best. Les den høyt for deg selv. Føles den som deg?
Etter en uke har du tre historier og en følelse av at dette faktisk er mulig.
Hvis du heller vil snakke enn skrive
Noen er bedre til å snakke enn å skrive. Det er helt greit.
Du kan:
- Ta opp deg selv på telefonen og skrive av etterpå
- Be noen intervjue deg
- Bruke en tjeneste som Mimre der du svarer på spørsmål
Mimre er designet nettopp for folk som ikke ser på seg selv som forfattere. Du får varme spørsmål, svarer i ditt eget tempo, og alt blir til en ferdig bok. Ingen blank side. Ingen press.
Det viktigste er ikke hvordan historiene blir skrevet ned. Det viktigste er at de blir bevart.
Hva hvis jeg ikke husker nok?
Du husker mer enn du tror. Start med det du husker, og la detaljene komme etterhvert. Bilder, steder og samtaler med familie kan trigge minner. Det er også greit å skrive "jeg husker ikke nøyaktig, men..."
Hva hvis jeg ikke vil dele alt?
Du bestemmer hva som er med. Hopp over det som føles for privat. En selvbiografi trenger ikke inneholde alt - den skal inneholde det du velger å dele.
Må jeg skrive pent språk?
Nei. Skriv som du snakker. Enkelt språk er ofte bedre enn forsøk på å høres "litterær" ut. Autentisitet trumfer eleganse.
Hvordan skriver jeg om andre uten å såre?
Fokuser på dine egne opplevelser og følelser. Unngå å dømme andres motiver. Hvis du er usikker, kan du vise teksten til vedkommende før du deler den.
Kan jeg bruke punktlister?
Absolutt. Lister er helt greit, spesielt for oversikter, minner eller ting du lærte. Varier mellom lister og fortellende tekst.
Hva er forskjellen på memoarer og selvbiografi?
Selvbiografi dekker hele livet. Memoarer fokuserer på en bestemt periode eller tema. Du kan skrive det som føles riktig - de fleste lesere bryr seg ikke om sjangerdefinisjonene.