Mange drømmer om å lage en bok med sin livshistorie - enten for seg selv eller som gave til noen de er glad i. Men det finnes mange måter å gjøre det på, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne.
I denne artikkelen sammenligner vi tre ulike tilnærminger: fra den enkleste med lavest terskel, til den mest krevende som gir mest kontroll. Målet er å hjelpe deg velge riktig metode for din situasjon.
Hva mener folk egentlig med "livshistoriebok"?
Når folk snakker om en livshistoriebok, kan de mene ganske forskjellige ting:
- En minnebok med svar på spørsmål om livet
- Et intervjuprosjekt der noen stiller spørsmål og skriver ned svarene
- En selvbiografi skrevet av personen selv
Alle disse ender opp som en bok med livshistorier, men prosessen er helt ulik. La oss se på hver av dem.
Måte 1: Spørsmål over tid (lav terskel)
Dette er den enkleste tilnærmingen. Fortelleren får spørsmål og svarer i sitt eget tempo. Svarene samles automatisk og blir til en bok.
Slik fungerer det:
- Fortelleren mottar spørsmål (digitalt eller på papir)
- De svarer når det passer, uten tidspress
- Historiene samles og redigeres
- Alt blir til en ferdig bok
Fordeler:
- Veldig lav terskel - du trenger ikke være forfatter
- Fleksibelt tempo - ta pauser når livet krever det
- Strukturen er ferdig - du trenger ikke finne ut hva du skal skrive om
- Fungerer godt for eldre som ikke er så tekniske
Ulemper:
- Mindre kontroll over strukturen
- Noen føler spørsmålsformatet begrensende
Passer for: De som vil fortelle historien sin uten å ta ansvar for hele prosjektet. Perfekt som gave fordi mottakeren ikke trenger å gjøre mye arbeid.
Mimre er et eksempel på denne tilnærmingen.
Måte 2: Intervju + redigering (familieprosjekt)
Her tar familien selv ansvar for å samle historiene. Noen (ofte et barn eller barnebarn) intervjuer fortelleren, tar opp samtalene, og redigerer dem til en bok.
Slik fungerer det:
- Du planlegger intervjuer med fortelleren
- Du tar lyd- eller videoopptak
- Du skriver ut og redigerer innholdet
- Du designer og trykker boken selv (eller bruker en tjeneste)
Fordeler:
- Full kontroll over innhold og struktur
- Personlig prosess - fine samtaler underveis
- Kan tilpasses helt til den enkelte
Ulemper:
- Krever mye tid fra den som intervjuer
- Teknisk kompetanse for opptak, redigering og bokproduksjon
- Lett å starte, vanskelig å fullføre
Passer for: Familier der noen har tid og interesse for å drive prosjektet. Krever en dedikert person som tar ansvar.
Måte 3: Skrive selv (selvbiografi)
Den klassiske tilnærmingen: fortelleren skriver sin egen historie, fra start til slutt.
Slik fungerer det:
- Fortelleren lager en plan eller disposisjon
- De skriver kapittel for kapittel
- Eventuelt redigering og korrektur
- Publisering eller privat trykking
Fordeler:
- Total kreativ kontroll
- Kan bli et litterært verk
- Dypere refleksjon gjennom skriveprosessen
Ulemper:
- Krever skrivelyst og utholdenhet
- Mange gir opp underveis
- Kan føles overveldende
Passer for: De som liker å skrive og har tid til et større prosjekt. Best for folk som allerede har erfaring med skriving.
Slik velger du: en enkel sjekkliste
Still deg disse spørsmålene:
1. Hvem skal gjøre jobben?
- Fortelleren selv → Måte 1 eller 3
- Familien → Måte 2
- En tjeneste → Måte 1
2. Hvor mye tid har dere?
- Lite tid → Måte 1
- Middels tid → Måte 1 eller 2
- Mye tid → Måte 2 eller 3
3. Liker fortelleren å skrive?
- Ja → Måte 3 kan passe
- Nei → Måte 1 eller 2
4. Er dette en gave?
- Ja → Måte 1 (gir minst arbeid til mottaker)
- Nei → Alle kan fungere
5. Hvor teknisk er fortelleren?
- Lite teknisk → Måte 1 (designet for dette)
- Teknisk → Alle kan fungere
Hvis dette er gave: gi minst mulig arbeid
Når du gir livshistorie som gave, er det viktig å tenke på hva du faktisk gir. En gave som krever mye arbeid fra mottakeren, er ikke alltid en god gave.
Den beste gaveopplevelsen er når mottakeren:
- Ikke trenger å forstå teknologi
- Ikke trenger å ta ansvar for prosjektet
- Kan delta i sitt eget tempo
- Får noe ferdig og vakkert til slutt
Derfor anbefaler vi ofte måte 1 for gaver. Mottakeren får gleden av å fortelle historien sin, uten stresset med å administrere et prosjekt.
Med Mimre får de spørsmål tilpasset dem, de svarer når det passer, og alt blir til en profesjonelt trykket bok. Du som giver trenger ikke gjøre mer enn å starte gaven.
Hva er forskjellen på minnebok og selvbiografi?
En minnebok er basert på svar på spørsmål - kortere tekster om ulike tema. En selvbiografi er en sammenhengende fortelling skrevet av personen selv. Minneboken er enklere å lage, mens selvbiografien gir mer litterær dybde.
Hvor mye tid tar det?
Det varierer mye. Med spørsmål over tid (måte 1): 3-6 måneder, noen timer totalt. Intervju-prosjekt (måte 2): 20-50 timer arbeid for den som driver prosjektet. Selvbiografi (måte 3): ofte 6-12 måneder eller mer.
Hva hvis personen ikke liker å skrive?
Da er måte 3 (selvbiografi) ikke riktig. Velg heller måte 1 eller 2, der de kan snakke i stedet for å skrive. Mange forteller bedre muntlig enn skriftlig.
Hva hvis vi er flere søsken?
Ved måte 1 kan alle følge med underveis og bestille sin egen kopi av boken. Ved måte 2 kan dere fordele oppgaver: en intervjuer, en redigerer, en håndterer teknisk. Avklar roller tidlig.
Må vi kunne redigere tekst?
Ved måte 1 (som Mimre) trenger dere ikke redigere - det er inkludert. Ved måte 2 og 3 må noen ta ansvar for redigering, enten selv eller ved å betale noen.
Kan man hoppe over tema?
Ja, alltid. Ingen metode krever at du forteller alt. Det er lov å hoppe over vanskelige tema eller ting som føles for private.