Det vanskeligste med å skrive selvbiografi er ofte å vite hvordan man skal strukturere det hele. Et helt liv er stort og rotete - hvor begynner man, og hvordan holder man tråden?
En god disposisjon løser dette problemet. Den gir deg en ramme å fylle inn, slik at du kan konsentrere deg om selve historiene i stedet for strukturen.
Her får du fire ulike disposisjoner å velge mellom, pluss tips til hvordan du fyller dem ut.
Hva er en disposisjon - og hvorfor gjør det alt enklere?
En disposisjon er rett og slett en plan for hva som skal komme hvor. Tenk på det som et kart over boken din, før du begynner å skrive.
Med en disposisjon:
- Vet du alltid hva du skal skrive om neste gang
- Unngår du å gjenta deg selv
- Ser du hva som mangler
- Føler du deg mindre overveldet
Uten disposisjon er det lett å skrive seg fast, hoppe tilfeldig mellom tema, eller gi opp fordi det føles uoverkommelig.
Disposisjon 1: Kronologisk (år for år)
Den klassiske strukturen. Du starter i barndommen og jobber deg fremover i tid.
Kapittelstruktur:
- De første årene (0-6 år)
- Barndom og skole (7-13 år)
- Ungdomstid (14-18 år)
- Ung voksen (19-25 år)
- Etablering (26-35 år)
- Midtlivet (36-50 år)
- Modne år (51-65 år)
- De siste kapitlene (66+ år)
- Refleksjoner og arv
Passer for: De som har god oversikt over tidslinje og datoer. Fungerer best når livet har hatt tydelige faser.
Tips: Du trenger ikke ha like mye om hver periode. Skriv mer om de viktige årene, mindre om rolige perioder.
Disposisjon 2: Tema (familie, arbeid, kjærlighet, verdier)
I stedet for å følge tiden, organiserer du etter livets ulike områder.
Kapittelstruktur:
- Familien jeg kommer fra
- Barndom og oppvekst
- Utdanning og læring
- Arbeidsliv og karriere
- Kjærlighet og ekteskap
- Mine barn og barnebarn
- Vennskap gjennom livet
- Interesser og hobbyer
- Tro, verdier og livssyn
- Det jeg har lært
Passer for: De som tenker mer i tema enn i tid. Fungerer godt når du har sterke minner knyttet til bestemte områder av livet.
Tips: Det er greit med litt overlapp mellom kapitler. En god historie kan passe flere steder.
Disposisjon 3: Vendepunkt (kapitler etter store valg)
Her bygger du boken rundt de øyeblikkene som endret alt - valgene, hendelsene og vendepunktene.
Kapittelstruktur:
- Hvor jeg kommer fra (bakgrunn)
- Det første store valget
- Da jeg møtte [person]
- Vendepunktet jeg ikke så komme
- Det vanskeligste året
- Beslutningen som endret alt
- En ny start
- Det jeg nesten ga opp
- Hvordan jeg fant min vei
- Hva jeg ville sagt til meg selv
Passer for: De med et liv preget av tydelige vendepunkt. Gir en dramatisk og engasjerende struktur.
Tips: Velg 5-8 vendepunkt som virkelig betyr noe. Ikke prøv å ta med alt.
Disposisjon 4: Brev til familien (kortere format)
En enklere og mer personlig tilnærming. Du skriver direkte til de du er glad i.
Kapittelstruktur:
- Til mine barn: Hvem jeg var før dere
- Til mine barnebarn: Hvordan verden var da jeg vokste opp
- Om foreldrene mine: Det jeg vil dere skal vite
- Om kjærligheten: Hvordan jeg møtte [partner]
- Om arbeidet: Hva jeg brukte livet på
- Om feilene: Det jeg lærte av å bomme
- Om gledene: Det som har gjort livet rikt
- Om troen/verdiene: Det jeg holder fast ved
- Mine ønsker for dere
Passer for: De som synes "selvbiografi" høres for stort ut. Kortere og mer intimt format.
Tips: Du kan skrive hvert brev separat, uten å tenke på sammenheng. Det gjør det lettere å komme i gang.
Slik fyller du den ut (eksempel i 10 linjer)
La oss si du velger disposisjon 1 (kronologisk) og skal fylle ut kapittel 1 "De første årene".
Steg 1: Brainstorm (5 minutter) Skriv ned alt du husker eller har hørt om de første årene:
- Født på Ullevål sykehus 1952
- Bodde i Tøyengata
- Mamma hjemmeværende, pappa på fabrikk
- Husker luftballongen som fløy bort
- Bestemor bodde i samme gård
Steg 2: Velg 2-3 historier
- Historien om leiligheten og naboene
- Den flygende luftballongen
- Søndager hos bestemor
Steg 3: Skriv hver historie Start med den du husker best. Skriv fritt i 15 minutter uten å redigere.
Steg 4: Bind sammen Legg til overganger mellom historiene, og skriv en kort innledning til kapittelet.
Gjenta for hvert kapittel. Plutselig har du en bok.
Velg din disposisjon
Ikke overtenk det. Velg den som føles mest naturlig:
- Kronologisk: Hvis du liker orden og har god hukommelse for når ting skjedde
- Tematisk: Hvis du tenker mer i "livsområder" enn i tid
- Vendepunkt: Hvis livet ditt har tydelige "før og etter"-øyeblikk
- Brev: Hvis du vil skrive noe kort og personlig
Du kan også blande. Start med en hovedstruktur, men la deg inspirere av de andre.
Og husk: Du kan alltid endre disposisjonen underveis. Det viktigste er å begynne.
Hvor lang bør en selvbiografi være?
Det finnes ingen fasit. En kort minnebok kan være 50-80 sider. En fyldig selvbiografi 150-300 sider. Skriv det du har å si, ikke mer. Kvalitet er viktigere enn lengde.
Må jeg starte i barndommen?
Nei. Du kan starte hvor som helst. Mange starter med et vendepunkt eller en dramatisk hendelse, og går tilbake til barndommen senere. Start der du har mest å si.
Kan jeg skrive tematisk uten å rote?
Ja, men du må være bevisst på overlapp. Ha en tydelig avgrensning for hvert kapittel, og bruk kryssreferanser ("Som jeg skrev om i kapittel 3...") der det trengs.
Hva gjør jeg med hull i hukommelsen?
Det er helt normalt. Skriv det du husker, og vær ærlig om hullene. "Jeg husker ikke nøyaktig når, men..." er helt greit. Du kan også spørre familie eller se på bilder for å hjelpe hukommelsen.
Bør jeg skrive i jeg-form?
Ja, for selvbiografi er jeg-form standard. Det gir nærhet og autentisitet. Unngå å skrive om deg selv i tredjeperson ("Han ble født i...") - det skaper avstand.
Hvordan får jeg fram røde tråder?
Les gjennom utkastet og let etter gjentakende tema: verdier, personer, steder som dukker opp flere ganger. Fremhev disse i redigeringen. Ofte ser du ikke de røde trådene før du har skrevet.